tirsdag 10. februar 2015

Farge på tilværelsen

Først av alt: Jeg har så lyst til å arrestere to påstander når det gjelder fargebruk før i tida!
Påstand 1: Sunnmøre var en mørk og fargelaus landsdel. Folk gikk stort sett svartkledde, med senka blikk og folda hender.
Vel, det kan nok stemme, men bare delvis - for om livssynet var mørkt, kunne fargebruken være frisk nok: under den svarte serken hadde damene understakker, og her var det ikke spart på fargene!
Understakkene på bildet er fra ulike steder på Sunnmøre. De er vevd av "kjøpegarn", anilinfarga garn i skarpe farger som kom i handelen i 1870-åra.


Påstand 2: Den gangen de farget ulla med fargeemner fra planter som var samla i naturen, ble fargene milde og duse, som de vi nå for tida kaller "naturfarger".
Feil. Bare se garnet på bildet over. Det er farga med laven korkje (Ochrolechia tartarea), som du finner på gråsteinsberg eller store steiner langs kysten. Rimelig heftig farge, spør du meg!


Korkje

Korkjen i seg sjøl er nokså unnselig og gråkvit, selv om den kan lyse opp i landskapet. Fra Syvde heter det at "Kviteblikk eller blikkmose ....-ein gråkvit lavart som ofte dekte heile overflata av større steinar. Slike blikksteinar vart ofte brukte som stadmerke i utmarka i fjellet. Dei kunne ofte ha eigne namn, såleis Gråkyra i Tennesskardet, Kviteblikket i Småkuslettene."


Og slik ser den ut, korkjen. Den heter forresten nesten det samme på færøyisk: korki. Navnet skjemmer ingen, og antagelig har den fått navnet sitt fra keltisk. På gælisk og gammelirsk brukes nemlig ordet corcar for fargen purpur, i følge Klaus Høiland ved Botanisk Museum i Oslo.


Purpur

Fra de tidligste tider har rød farge vært ettertrakta. Den kostbare blårøde purpurfargen var fargen for de mektige: for keisere, paver og kardinaler. I antikken ble fargen utvunnet fra en liten strandsnegl - purpursneglen - av fønikerne øst i Middelhavet. Det var handelen med rødfarge som var grunnlaget for den mektige fønikiske staten. Til å framstille 1,4kg reint fargeemne gikk det med 12 000 snegler. Ikke rart det ble dyrt! Fønikere ble forresten kalt  det “røde folket” på grunn av denne viktige handelsvaren.

Bibelen forteller hvordan Moses får instruks fra Gud om innredninga av tabernaklet (israelittenes telthelligdom) og om presteklærne: "-gull, sølv og kobber og blå og purpurrød og karmosinrød ull og fint lingarn og gjetehår og rødfargede værskinn."

 
Håkon 5. Magnusson, hogd i kleber i
Stavanger Domkirke

Eksportvare

På gammelnorsk kalte de korkje for litmosi, altså fargemose (lit eller let betyr farge). Og denne fabelaktige rødfargen som litmosen ga, har folk brukt på klærne sine her hos oss i mange hundre år, heilt siden middelalderen.
Litmosen ble ikke bare sanka inn til hjemmefarging av ull, den var også en eksportartikkel. Når de skulle framstille farge av korkje, knuste de laven, fuktet den med urin og la den til gjæring på et lunt sted noen uker. Til slutt ble den eltet til kaker, som så gikk til eksport eller til hjemmebruk.
I ei forordning om toll på forskjellige varer som ble utført fra Norge, er litmose nevnt. Dokumentet er datert 30.juli 1316, av selveste kongen, Håkon 5. Magnusson. Og eksporten gikk fra store deler av Vestlandet og Sørlandet, særlig til Skottland.

 

Farging med korkje

Det fins nedskrevet tradisjon om farging med korkje fra mange bygder på Sunnmøre, men på 1800-tallet avtok bruken av korkje. Den fine rødfargen var ikke særlig lysekte, og etter hvert som mer holdbare rødfarger  kom i handelen, ble korkjen utkonkurrert. Randi Muldal, god kollega på Sunnmøre Museum, er en av dem som behersker kunsten å farge med korkje. Har du lyst til å prøve, viser hun hvordan på denne filmen.


 

Kaupstad og korkje

På museet arbeider vi nå med ei stor, ny utstilling om Sunnmøre i middelalderen, den gangen Borgund (ikke å forveksle med stavkirka i Sogn!) var et senter for aktivitet og handel på Sunnmøre. Vi vet mye om denne byen etterhvert, som vi gleder oss til å fortelle. Og gjennom nye utgravninger på land og i sjøen finner vi stadig ut mer. Vi vet foreløpig ikke om korkje var en av eksportartiklene fra Borgund, sammen med tørrfisk, huder og skinn. Men kanskje var det slik, at røde fargeemner fra Borgund farga striper og ruter i de skotske kiltene - hvem vet?







2 kommentarer:

  1. Artig å lese! Heilt ny kunnskap for meg.

    SvarSlett
  2. Hyggelig! Mye rart en ikke vet om før en plutselig snubler over det :)

    SvarSlett