søndag 30. oktober 2011

Ei stor svart vogn og en liten gul blomst





Aalesunds Museums "Smittå", for anledningen iført gult pestflagg
i utstillinga "Ei verd av fargar" på Sunnmøre Museum.
 

Hestesko og jernbeslåtte vognhjul  larmer mot den ujamne brolegginga i ei bygate i Ålesund. Ei svart vogn kjører i full fart gjennom byen. Det er "Smittå", smittevogna. Smittsom sykdom er på ferde i byen. Er det dysenteri, tyfus eller spanskesyka som har blussa opp igjen? Én ting er i hvertfall sikkert: inne i vogna ligger det en som er alvorlig sjuk og skal isoleres på Lasarettet på Klipra.


Noen som husker svineinfluensaen og alt oppstyret rundt den? I vår tid er en slik pandemi nokså sjelden, men vi skal ikke så veldig langt tilbake i tid før pest og epidemier kom som farsotter og feide med seg mange menneskeliv. Det var langt mellom legene. En tydde til den sjøllærte bygdedoktoren, og nedarva kunnskap hos folk flest om trolldomsmedisin og legende urter. Og heile apoteket fant de i naturen.
En av de store legeplantene i folkemedisinen, både på Sunnmøre og ellers i Europa, var tepperot (Potentilla erecta). Og som sådan har den sin sjølsagte plass i urtehagen på museet. Reine skjære vidundermiddelet, og i seinmiddelalderen ble den sterkt anbefalt av de lærde i kampen mot pest.



"Af Bønderne kaldes den Mundskoll-Rod, fordi man bruger dens Rod at tygge for Mund-Skoll = Huudløs Mund. Nogle Bønder pleie og at koge dens Rod i Øl, og saaledes at tage det ind mod Blodgang, hvorfor den og kaldes Blod-Rod." skriver Hans Strøm i 1762. (Blodgang er det gamle folkelige navnet på dysenteri, en smittsom tarminfeksjon som gir blodig diarre.)

Strøm kaller forresten tepperot for Tormentille, og dermed har vi tre navn som alle sier noe om denne lille, ville planten: Potentilla som kommer av potentia, det latinske ordet for kraft, og Tormentille som kommer av tormentum, som betyr smerte -fra riktig gammelt av ble planten tillagt nesten magiske evner som botemiddel mot smerter. Tepperot kommer av gammelnorsk teppe som betyr tette eller stoppe. Og det den stoppet, var blødninger.


Blomsten på tepperot er liten og gul, men det var den røde margen i rota  som var tegnet på at planten var virksom ved sykdommer som hadde med blod å gjøre (signaturlæren). Derfor ble den brukt til å  regulere menstruasjonsblødninger, mot dysenteri og til å stoppe blødninger. Den ble brukt både på mennesker og dyr: fra Ørsta og Sande vet vi at vannavkok av tepperot ble brukt mot infeksjonssykdommen raudsott eller blodpiss hos kyr til langt inn på 1900-tallet.

Men det var ikke bare blødninger tepperot kunne stoppe. I Vanylven drakk de den i brennevin, og i Syvde i melk, som et middel mot diarre. Dette kommer nok av at rota er stappende full av garvestoffer, ja så mye at de brukte den til garving av skinn på Færøyane, der det er dårlig med trær som kan gi bark til impregneringsbadet.
Fint å ha gode kolleger: Heidi Thöni Sletten på Volda Bygdetun tipsa meg om masteroppgava til Sidsel Sæterhaug i tradisjonskunst. Det er hun som forteller at folk på Færøyane brukte tepperot når de skulle garve saueskinn til sko. Det ga en lys brun farge til skinnet. De knuste røttene og strødde på skinnet, eller rørte dem med vann til en grøt som skinnet ble smurt inn med, før det ble rulla sammen. De kunne også koke en låg på røttene og legge skinnet i den.

Og slik kan en tilsynelatende unnselig liten gul blomsterplante ha skjulte egenskaper. Forresten, en skal ikke kimse av det gule: det er en av signalfargene både naturen og menneskene bruker. Gule blomster trekker til seg insekter, mens noen dyr og insekter er gule for å signalisere fare, som at de er giftige eller kan stikke. Bare tenk på vepsen! Og det er ingen tilfeldighet at gult er fargen på veiskilt, pestflagg, sykebiler og - drosjene i New York.


-og med det er vi rimelig godt plassert i det gule, og kan avslutte med Coldplay: Yellow

2 kommentarer:

  1. Så bra at det ikke bare er jeg som er hekta på disse litt sære tinga :)

    SvarSlett