torsdag 16. februar 2012

Bjørkeris og bacalao


Søndag er det fastelavn, folkens! Og det er linken her, mellom bjørkeriset som pynter seg med fjær og blir til fastelavnsris, og klippfisken som er fastemat.

Som før blogget: bjørk kan brukes til så mye. Bjørkeriset om våren, med knoppene fulle av vekstkraft, har vært brukt fra de eldste tider til å rise (derav navnet) viktige ting som åkeren, dyra og kvinnene. Og formålet var at de skulle bli fruktbare. Som så mye annen moro ble også denne skikken overtatt av kirka, som knytta den til festtida før fasten.

260 000 FASTELAVNSRIS
Det pynta fastelavnsriset er av tysk opprinnelse. I Norge er det sanitetskvinnene som lager og selger fastelavnsris. Det har de gjort siden 1946, og f.eks. i 2009 ga salget fantastiske 7 millioner kroner til helseformål. Og skulle du ikke treffe på en av de driftige damene fra Sanitetsforeninga med det første, kan du kjøpe et elektronisk fastelavnsris fra Norske Kvinners Sanitetsforening!

FASTELAVNSSØNDAG, BLÅMANDAG OG FEITETIRSDAG
Den kirkelige fasten er en forberedelse til påskehøytidas bønn og forsakelse. Den skulle vare i 40 lange dager. Men før fastetida begynte, kjørte man i katolsk tid i Norge ei feiring over tre dager. Da fråtsa folk i god mat og drikke, og brukte riset for å sikre ei tallrik slekt.  Og våre dagers fastelavnsris, smultboller og fastelavnsboller med krem og andre godsaker, er rester av denne gamle tradisjonen. Da jeg var lita, var det i hvertfall fremdeles skikk å rise opphavet tidlig på morgenen fastelavnssøndag før de hadde kommet seg ut av dynene. Som fornøyd enebarn var jeg lykkelig uvitende om den gamle hensikten med dette, i motsatt fall spørs det vel om jeg hadde tatt sjansen.

Fastelavn kommer av tysk Fastelabend, fasteaften. Dette var kvelden før fasten tok til. Feitetirsdag ble kalt grautatysdag på Sunnmøre. Da skulle rømmegrauten på bordet, den feiteste og beste maten de hadde. Askeonsdag var festen over, og fasten i gang.

CARNE VALE
Til fastelavn hørte karneval. I New Orleans går dette under navnet mardi gras - som direkte oversatt blir tirsdag fett, som vi kjenner igjen som feitetirsdag. På latin tolkes karneval som "kjøtt farvel". Det betyr at når fasten kom, skulle man forsake alle goder fra sengekos til kjøttmåltider. Og her er det klippfisken trer inn på arenaen.

KLIPPFISKEN KOMMER!
Lenger sør i Europa kunne det være problematisk, dette med fisk og varme i fastetida. Klippfisken, derimot, salta og tørka som den var, var et glimrende og holdbart næringsmiddel, perfekt når kjøttspising var bannlyst. Og snart ble klippfisken Ålesunds store eksportartikkel.
I "spansketida" fra 1835-1870-åra kom spanske skuter seilende til Ålesund for å hente fisken hjem på egen kjøl, og kjekke matroser med sleng i buksene og amorrr i blikket prega byen. Kanskje var det de som hadde med seg oppskriften på den heftige bacalaoen som etter hvert ble Ålesunds nasjonalrett ?

Ålesundsskutene seilte over alle hav. I 1844 ble det latinamerikanske markedet åpna for norsk klippfisk. Og resultatet lot ikke vente på seg. Rikdom og ære kom til Ålebyen, og folket synger i sydlige land. Som for eksempel disse sveisne karene:

2 kommentarer:

  1. Utrolig interessant og morsom lesning! Tusen takk!

    Jeg pleier aldri få tak i fastelavensris, tror ikke det er så mange som selger det her, og jeg husker det aldri før lørdagen, og da er de vel utsolgt.
    Må finne noen bjørkekvister å ta inn. Morsomt å følge med på at de spretter ut.
    Så mye faste, er jeg redd det ikke blir her i huset.

    SvarSlett