Julestjernefjerning og blomster med bivirkninger

Så er julestjernene ute av huset for i år. Ikke fordi jula er over, men fordi det er kommet en ny valp i huset med stor appetitt på livet - og på alle ting som befinner seg i tyggehøyde. Dermed kommer julestjernefjerning inn i bildet som et meget nødvendig onde, samme hvor frodige de måtte være: plantens røde blad inneholder ei melkesaft som irriterer slimhinnene, og kan i verste fall gi blødende mageslimhinner, smerter og svimmelhet hvis man spiser dem (kilde: Anemette Olesen: Den giftige have). Forgiftninga kan være riktig ille for små barn, og hvis "barnet" har fire bein og veier under 2kg, er nok utfallet gitt. Så exit julestjerner, først som sist.

Hvordan står det til med resten av stuevegetasjonen da? Et raskt nettsøk avslører at vindusposten kan være det reine giftkammeret. Amaryllis, kala, eføy og vindusblad - et vilkårlig utvalg vanlige potteplanter: giftige alle i hop.

Men ikke nok med det. Både i hagen og naturen ellers gror det flere giftplanter enn jeg liker å tenke på. Gjennom tidene har mange av dem vært brukt både på godt og ondt: noen som medisinplanter for å lindre og helbrede, noen til å framkalle rus, andre til å ta livet av folk. Flere av disse plantene kom til landet med munkene, som brukte dem til å kurere sykdom. De er kjent både i folkemedisinen før i tida blant kloke koner, "bygdedoktorer" og folk flest, og i den "lærde" skolemedisinen. Og plantene har virksomme stoffer i seg, det viser både dagens kjemiske forskning, og prøving og feiling gjennom hundrevis av år.

I urtehagen på Sunnmøre Museum vokser noen av disse plantene, både de ville og de kultiverte. Jeg har tidligere blogget om bruken av en del av dem til hygge og nytte for sunnmøringer før og nå: vendelrot, malurt og reinfann. Nå skal det handle om de skumlere sidene ved noen tilsynelatende uskyldige markblomster.

  

Vendelrot


Vendelrot(Valeriana officinalis) vokser vilt på Sunnmøre. Uttrekk av rotstokken var nyttig mot hoste, bl.a. i Sunnylven. "VendelRoed taget før St:Hansdag førend den ræt udslaaer, blandes med Tiære og smøres paa Creature naar de, som der siges, ere slagne af Dvergen." skriver Hans Strøm, og viser til at den var viktig i trolldomsmedisinen på 1700-tallet.

Lyserød og velduftende er den, men skinnet bedrar:
Som beroligende middel brukes planten fremdeles, men ved for store doser risikerer en hodepine, søvnløshet, urolig hjerterytme og utvida pupiller. Sterke saker, med andre ord.

 

Malurt


 Malurt(Artemisia absinthium) har vært brukt heilt siden oldtida i Europa ved de fleste kvinnesykdommer: ved menssmerter, som prevensjon, men også for å framkalle abort. I Norge var den et av de mest brukte abortmidlene.
De giftige virkestoffene i malurt er bitterstoffet absinthin, som i store doser fører til kramper og svimmelhet og skader på nervesystemet, og thujon, en eterisk olje som regnes som ei sterk nervegift.

Malurt er hovedbestanddelen i drikken absinth, som hadde storhetstida si på slutten av 1800-tallet blant kunstnere og bohemer.
Absinthrusen påvirka bevissthet og virkelighetsoppfatning, og "Den grønne fe" åpenbarte seg for mang ei sjel som kikka for dypt i absinthflaska.


 

Reinfann


Thujon finnes også i  reinfann(Tanacetum vulgare), en av de ville plantene i urtehagen. Reinfann har vært nyttig både for folk og dyr: Strøm skriver om "Renfan" på Sunnmøre at "Dens Kraft til at fordrive Orm er hos os ikke ubekiendt, da man tager Knopperne og kaager dem i Mælk, som gives den Syge at drikke."

Men den har sine lumske sider: når den ble brukt i store doser f.eks. for å framkalle abort, kan virkninga ha vært fatal for mange kvinner.


  

Revebjelle

Revebjelle (Digitalis purpurea) er nok den de fleste tenker på, når vi snakker om giftige planter i den norske floraen. Revebjelle har vært brukt som legeplante i mange hundre år. Den inneholder stoffer som stimulerer hjertemuskulaturen, og brukes medisinsk den dag i dag.

Men pass på, bare se, men ikke røre:  2-3 blad kan være dødelig dose for et lite barn.

Så selv i blomsterbedet kan altså de skumleste hensikter skjule seg bak et vakkert ytre. Vil du vite mer om giftige planter, kan du kikke i et hefte av Anemette Olesen: Den giftige have, Skarresøhus forlag 2004.