Blomster og asylpolitikk

Januar er ingen stor måned for hagearbeid. Men før eller seinere tar vinteren slutt, og frøkataloger og floraer  gir en forsmak på det som skal komme. Blant alle rare plantenavn som dukker opp i denne litteraturen, er det mange som er knytta både til botanikere og planteentusiaster, som linnea, oppkalt etter den svenske botanikeren Carl von Linne, og rudbekia med navn etter Olof Rudbeck, en av forgjengerne hans. Ikke alle navn er like kjente, - hvem var nå egentlig Nina Weibull, for ikke å snakke om Gertrude Jekyll?

Et plantenavn som for meg i særlig grad er knytta til en person, er gyllenlakk.

Foto: Per Arild Åsen, Agder Naturmuseum og botaniske hage



Til min Gyldenlak

Gyldenlak, før Du din Glands har tabt,

da er jeg Det hvoraf Alt er skabt;

ja før Du mister din Krones Guld,

da er jeg Muld.

---

Diktet ble skrevet av Henrik Wergeland mens han lå på dødsleiet.
La oss ta en titt på barnelærdommen:

Henrik Wergeland (1808 - 1845) var utdannet teolog. Han søkte mange prestestillinger, men livet han levde  gjorde at han ikke fikk noen av dem.
Han var dikter, og skreiv om det meste. Han elsket naturen, og brukte planteverdenen i diktinga si -"Glem ikke blomstene, glem ikke stjernene, glem ikke ormen i støvet..." Han var patriot, opposisjonell, og en aktiv forkjemper for menneskeverd, frihet og toleranse.

Mange av sakene han tok opp og arbeidet for, utgjør i dag kjerna i vårt felles verdigrunnlag, men i samtida fikk han lite støtte. Han satte bl.a. fokus på de elendige forholda i Christianias forsteder. Han hyllet den norske bondekulturen, og formulerte et program for gradvis fornorsking av skriftspråket. Og han kjempet for rettighetene til religiøse minoriteter.

Henrik Wergeland var stolt av Norges grunnlov. Men han kunne ikke godta grunnlovens §2, den såkalte jødeparagrafen, som nektet jøder, jesuitter og munkeordener adgang til riket. Han mente landet skulle ha full religionsfrihet, og at paragrafen var i strid med den liberale ånd i grunnloven og i strid med kristen nestekjærlighet.

I 1839 fremma han et forslag til Stortinget om opphevelse av §2. Gjennom dikting og debatt viste han engasjementet sitt for denne saken. (I diktsyklusen "Jødinnen" bruker han faktisk floraen som bilde, og solsikken (den norske kirka) bestemmer hvilke blomster som får lov til å være i bedet!)
I 1851 kom om sider stortingsvedtaket som opphevde bestemmelsen i grunnlovens §2 som nektet jøder adgang til kongeriket.

Wergeland brukte de midlene han hadde til å skape flertall i Stortinget for endring av en paragraf som han mente var i strid med kristen nestekjærlighet.
Et flertall på dagens Storting har stemt fram det systemet som nå rammer Maria Amelie og bortimot 3000 andre papirløse i Norge, en lov som håndheves brutalt, gjerne etter mørkets frambrudd når barnefamilier og andre hentes ut fra hjemma sine midt på natta for å sendes ut av landet. Men regler og lover som politikerne har gitt, har de også makt til å endre.

For 150 år siden ble en annen kjent nordmann født: Fridtjof Nansen, den første høykommissæren for flyktninger. 450 000 flyktninger i verden fikk pass oppkalt etter han: nansenpasset . Det ble godkjent av alle stater i verden som identitetsbevis og reisepass for statsløse flyktninger.
Nobels fredssenter utsteder nå "Nansenpass" til barn, som gir adgang til de elektroniske installasjonene i det nye aktivitetssenteret. Kanskje det er på tide at noen utvider målgruppa og formålet?