tirsdag 8. mars 2011

Hvem har noen gang hørt om noe slikt fra en kvinne?

-sa den lærde magisteren Odo i Paris, og den han sa det om, var Hildegard av Bingen. Hun  levde på 1100-tallet i Tyskland, samtidig med magisteren. Og Hildegard av Bingen kan fortjene litt oppmerksomhet på en 8.mars, for hun var ingen hvemsomhelst i samtida si:
Som visjonær tenker og religiøs lederskikkelse, som ei som tok opp tabu-emner som seksuelle forhold, svangerskap og fødsel, passer hun ikke akurat i kvinnerolla i "gamle dager". Men fordi hun var abedisse for benediktinerklosteret Rupertsberg ved Rhinen, hadde hun en posisjon som ga henne mulighet til å bruke evnene sine og praktisere både som forfatter og teolog, komponist og lege.


Hildegard av Bingen i skrivestua
Gjennom skriftene sine, bl.a. Scivias (Kjenn veiene, et visjonært verk), Causa et Curae (Årsaker og behandlinger), og Physica (Naturkunnskap), spredte hun læren sin om den rette tro, om kosmos og mennesket til hele Europa, ja helt opp til Island.

"SJELEN ER SYMFONISK"
Hildegards musikk vakte oppsikt i samtida. Hildegard hevdet at den ble åpenbart for henne i visjoner, der "lyset toner, taler og klinger."
Hun hadde en ganske stor produksjon, verket Symphonia omfatter 77 sanger og kirkespillet Ordo Virtutum (Dydenes orden). 
Illustrasjonene i denne videosnutten er fra Hildegards skrifter. Hildegard sjøl instruerte illustratørene ned til minste detalj, i arbeidet med å visualisere visjonene hun hadde.




"DEN SOM NÆRER SIN KROPP MED MÅTE, ER GLAD OG SELSKAPELIG"
De visjonære skriftene hennes er nokså komplisert lesing med våre øyne, men Hildegard var i tillegg ei praktisk dame:

Innimellom de visjonære åpenbaringene  hennes, finner vi konkrete og praktiske råd for et godt liv. Hun er ingen asket, "-for av uttørket sand vokser ingen frukt, og av mager jord spirer bare torner og ugras," skriver hun i et av de over 300 breva som fortsatt finnes etter henne.

Måtehold eller balanse er den overordna regelen. Kostholdet skal styrke både sjel og kropp.
Hun skriver om nytte og unytte av matretter av forskjellige dyre- og planteslag, og hvordan de innvirker på friske og syke mennesker, om diett og om urtenes virkninger. Urtene hun velger i maten, skal både gi god smak og styrke helsa.

HILDEGARDS KLOSTERHAGE
Klostrene i middelalderen hadde både prydhager, grønnsaks- og urtehager. Hagene forsynte klostrene med mat, krydder og legeplanter. De var steder for fysisk arbeid såvel som for ro og kontemplasjon.
Hildegard levde i ei tid da tro og viten ikke hadde skilt lag, da en mente at alt levende avspeilte det guddommelige. I hagene kunne en glede seg over det vakre og guddommelige i skaperverket.


Hildegard deler medisinplantene i "kalde" og "våte", "varme" og "tørre". Kalde og våte er saftige planter med vassen smak og antatt feberstillende virkning, mens de varme og tørre er sterkt krydra med sammensnerpende egenskaper.

Slik skriver Hildegard om noen planter:


Akeleie, ringblomst og vendelrot
AKELEIE
Akeleien er kald. Den som har feber, han skal støte akeleien, og sile dens saft gjennom et klede og tilsette vin til denne saften og drikke den flere ganger, og det vil gå ham bedre.

RINGBLOMST
Ringblomsten er kald og fuktig, og har stor livskraft i seg, og den er god mot gift. Og den som har tatt gift eller er blitt forgiftet, skal koke ringblomst i vann og legge den varm på magen etter at han har presset ut vannet, og den vil løse opp giften, og giften vil bli utstkilt fra ham. Men dette mennesket skal, fordi han har tatt gift, straks varme god vin og legge tilstrekkelig ringblomst i den, og drikke denne vinen lunken. Og han vil enten nyse ut giften gjennom nesen, eller skille den ut med skum.

VENDELROT
Vendelroten er varm og fuktig. Også den som lider av brysthinnebetennelse, eller den som har smerter fra gikt, skal knuse vendelrot, og til dette pulveret skal han tilsette litt mindre pulver av kattemynte, og så lage småkaker med mel og vann i en bolle med fett...og så skal han spise det ofte, og sykdommen vil vike fra ham, slik at det går ham bedre.

MAT A LA HILDEGARD
Hildegard ga gode råd om matens betydning for et friskt liv, men skrev ingen oppskriftsbok i den forstand. Til slutt likevel en oppskrift i Hildegards ånd, slik Ellen Breindl i boka "Heilige Hildegard - Gesund und schmackhaft Kochen" tolker det:

MARINERT URTEØRRET
4 ørretfileter
1 ts salt
2 bunter dill
1 bunt persille
5-6 blad sitronmelisse
1 sitron

Gni filetene med salt og legg dem side om side på alufolie.
Finhakk urtene og gni inn filetene med dem, slik at de er dekt av urter hele veien rundt.
Rull sammen folien slik at filetene blir liggende en og en i hver bukt og pakk til en tett pakke.
La hvile et døgn i kjøleskap.
Hell litt sitronsaft over fisken og server gjerne med et godt speltbrød.



Vil du vite mer om Hildegard av Bingen, anbefaler jeg boka "Hildegard av Bingens urtehage", av Randi Gunderson Genz. Omtalen av de tre urtene har jeg funnet der, samt noen av oversettelsene fra latin.


          


2 kommentarer:

  1. Spennende lesning, tror jeg må lese mer om denne kunnskapsrike kvinnen. Så fint du løfter fram henne!

    SvarSlett
  2. Takk for hyggelig kommentar. Ja, dette er en av helt(inn)ene!

    SvarSlett