Mai og rabarbratid

Nå er den her, rabarbraen! Ikke mange planter kiler nostalgien som den: De første, sprø stilkene i mai, som var så ufattelig sure at samme hvor mye sukker vi dyppa dem i, spiste vi med knørva fjes og skrekkblanda fryd. Blada som var store nok til å brukes som paraplyer av små jenter som lekte fine damer, -og så rabarbrasuppe da, skikkelig dessert, som til og med kunne dukke opp på en heilt vanlig tirsdag.

I 1914 ble "Stor kokebok" utgitt, bedre kjent som "Schønberg Erken", boka som skulle bli bibelen for mange generasjoner norske husmødre. Forfatteren var husstellærer og gardskone på storgarden Dystingbo på Hamar, og klikker du på bildet, kan du lese hennes oppskrift på rabarbrasuppe slik den ble laget i skikkelig "gamle dager".

Selv om en skulle tro at rabarbraen "alltid" har vært her, er det ikke heilt sånn. Til Europa kom den først på 1700-tallet, og så tok det litt tid før den fant veien hit. Men araberne, som var tidlig ute med det meste, visste hva rabarbra var allerede på 700-tallet. Da oppretta kalifen Al Mansur verdens første apotek i Bagdad. Hit importerte han hittil ukjente medisiner fra Østen, så som kamfer, safran og --rabarbra! Det var den tørka rota av planten som ble brukt som et kraftig avføringsmiddel. Slik brukes den i kinesisk urtemedisin den dag i dag.

Til slutt skal du få oppskriften på mi favorittrabarbrasuppe, slik jeg lagde den i dag:  

Kald rabarbra- og jordbærsuppe

250g rabarbra

1/4 l jordbær

sukkerlake av 5dl vann,

2dl sukker,

1/2vaniljestang

Skjær rabarbraen i fyrstikkbiter og del jordbæra.

Kok sammen laken og legg rabarbraen i den varme laken. Jordbæra til slutt. Serveres lunken med krem.

-og kanskje litt musikk til maten? Nå er det ikke laget så mange rabarbra-sanger, så det nærmeste jeg kom, var denne...