Skjørbuksurt - liten plante, stor virkning

Skjørbuksurt, Cochlearia officinalis, ved Klokkersundet 20.mai. Foto TA

I fjøra blomstrer det for tida store tepper av en liten hvit blomst med saftige grønne blad. Det er skjørbuksurten - en av de første tøffingene som springer ut om våren, men kanskje ikke den en legger mest merke til. Den vokser på strendene på den nordlige halvkula, også i arktiske strøk, og har grønne blad heile året. Planten er stinn av c-vitaminer. Og det merkelige navnet skal jeg forklare her.

Blødende tannkjøtt og tenner som løsner, blødninger både innvendig, i leddene og i huda - dette er skjørbuk, en mangelsykdom som var vanlig i Nord-Europa. Ubehandlet tok den mange liv. Særlig fikk fangstfolk og sjøfolk unngjelde. Overvintringer i polarstrøk og lange tokt til sjøs uten ferskmat førte til mangelsykdommer. Vi hører om fangstfolk som bukka under av skjørbuk langt inn på 1900-tallet:

20.juli 1909 drar 6 mann fra Brandal, Skodje og Ålesund på fangstekspedisjon til Grønland med skuta "7.juni", med Vebjørn Landmark som leder. I februar neste år slår skjørbuken til. I dagboka til Landmark, som nå er på Ishavsmuseet Aarvak på Brandal, kan vi lese de brutale fakta:
TIRSDAG 1ste FEBRUAR. Gustav har fått skjørbug.
TIRSDAG 15de FEBRUAR Jon har også fått skjørbug. Gustav er gået tilkøis.
TORSDAG 24de FEBRUAR Henning har også fått sygdommen. Vi har fått en og anden hare de dage det har vært solskin. Håber at det vil hjelpe de syge lidt.
PINTSEDAG 15de MAI Henning døde igår.

Sammenhengen mellom skjørbuk og c-vitamin ble ikke oppdaga før i 1907. Tidligere visste en ikke hva en skulle gjøre når symptoma kom. Fridtjof Nansen skreiv skarpe avisinnlegg mot forskerne da de begynte å hevde at skjørbuk kom av mangel på et stoff de kalte c-vitamin. Likevel må han ha sett noen sammenhenger. På ferden mot Nordpolen hadde han og Johansen med limejuicetabeletter, slik sjøfolk på langtur også hadde begynt å bruke, forteller Åsa Elstad i en artikkel på http://www.polarhistorie.no/

Før den vitenskapelige sammenhengen ble påvist, hadde arktiske folk erfaring for hva som skulle til for å unngå skjørbuk. Ved å spise ferskt eller nedfrosset kjøtt, blod og fisk, blæretang og sukkertare, kvann, surgras og molter fikk de i seg nok c-vitaminer til å holde sykdommen unna. Skjørbuksurten, full av c-vitaminer, vet vi ble brukt både i Norge og på Grønland.

Susan Barr, etnolog og polarhistoriker, har publisert artikkelen "Skjørbuk på Svalbard" i tidsskriftet Dugnad 4/1982.  Her nevner hun bl.a. skildringer fra norske overvintringsekspedisjoner som forteller at folk ble friske av skjørbuk etter å ha spist skjørbuksurt. Den blei også omtalt som "salat": på Amsterdamøya på Svalbard finner vi nordre og søre Salatberget.
-Og selv om ikke faren for skjørbuk er umiddelbart overhengende for tida, skader det jo ikke å putte noen c-vitaminer i salatbollen - blomster i salaten gjør hverdagen munter!

Foto TA