tirsdag 27. juli 2010

Magisk middel

Rundt urtehagen går det en steingard. Nå har vi ingen dyr gående på museet som må gjerdes ute fra hagen, så det er vel helst snakk om å gjerde plantene inne. Men de ville plantene vi har i hagen, blåser i det. De kommer og går som det passer dem fra år til år. To av dem som tydeligvis mener at gresset er grønnere på den andre sida, er vendelrot og revebjelle. I år har de valgt  utsida av gjerdet.

VendelRoed førend den ræt udslaaer                Foto: TA

"Tjærespo og Vendelrod skal give din Ko god Helsebod,"
sa de på Sunnmøre for et par hundre år siden.

Valeriana er middelaldernavnet på denne planten (muligens av latin valere=være frisk), som også ble kalt baldrian. På Sunnmøre var navnet helst vendelrot eller vendeljol. Du finner den i full blomst nå på  fuktige steder i eng og skog, og den er lett å kjenne på den sterke, litt emne lukta.
Både folk og dyr hadde nytte av planten. Som navnet viser, var det rota som var viktig. Uttrekk av rotstokken ble brukt mot hoste, bl.a. i Sunnylven, og som beroligende middel brukes planten fremdeles.

Men vendelrot har ikke bare vært brukt i folkemedisinen. I regla over er både tjære og vendelrot nevnt, og sammen er de godt forankra det magiske, - i selve trolldomsmedisinen i Norden.
Ordet Tjærespo forklarer Hans Strøm slik på 1700-tallet:  "...en Spaane besmurt med Tiere"
Og videre skriver han:
VendelRoed taget før St:Hansdag førend den ræt udslaaer, blandes med Tiære og smøres paa Creature naar de, som der siges, ere slagne af Dvergen.

Her gjaldt det altså for bøndene på Sunnmøre å nytte de magiske kreftene som bodde i tjære og vendelrot til å holde de underjordiske unna buskapen. Og både lege- og trolldomskreftene i plantene var sterkest ved jonsoktid. Derfor var det viktig å sanke plantene da.

Men etter den kalde og lange vinteren og våren vi har hatt på Sunnmøre i år, var vendelrotplanten knapt oppe av jorda ved jonsoktid, så sånn sett ser det lyst ut for huldrefolket i år...

mandag 26. juli 2010

Sommer -


-og et lite flygedyr har landa i ei klungerrose i urtehagen på Sunnmøre Museum.

lørdag 3. juli 2010

Ramsløk

Slettereitstova på Sunnmøre Museum, en godværsdag i juni.
Og hva har ei gammel sunnmørsstove med ramsløk å gjøre? Svaret er enkelt: Slettereitstova kommer fra Ramstaddalen i Sykkylven. Og slik er det med ramsløken, eller ramsen som den blei kalt: der den vokste som frodigst, ga den gjerne navn til stedet. På Sunnmøre finner vi bl.a. Ramsli, Ramstad og Ramsvik.

Ramsløk blant liljer og bregner

Det var ikke særlig gunstig å ha ramsløk voksende i beitemarka, for planten ga løksmak på melka. Så vi kan kanskje tenke oss at brukeren på Slettereit plagdes med dette på forsommeren og ønska ramsløken dit peppern gror?