Bybrann og brændesnute

Natt til i dag, 23. januar, er det 107 år siden Ålesund brant . Mer enn 10 000 av byens ca. 12 500 innbyggere mistet hus og hjem da det meste av bebyggelsen i sentrum - ca. 850 bygninger - ble lagt i aske. Så fort spredte brannen seg, at folk måtte flykte hals over hode uten å få med seg stort mer enn det de gikk og sto i. Mange mistet alt de eide. Tante Borgny, den gang elev i klasse 1 ap på Nørvøy folkeskole, fortalte om den nye, fine skoleranselen som ble hengende igjen i Røysegata 6 for aldri siden å bli sett. Hun måtte bære lillebroren sin ned alle trappene, og dermed ble det ikke tid til å tenke hverken på ranselen eller sparegrisen. Alt hun hadde spart i den, ble seinere funnet i ruinene, smelta til en uformelig kobberklump.

Men det var ikke bare folks eiendeler som brant opp. All mat, i spiskammers, i butikker og på lagre, ble også flammenes rov. Behovet for mat oppsto jo umiddelbart - men hvor skulle de få den fra? De som hadde slekt "på landet", dro nok til sine, men tusenvis var igjen. Behovet var enormt.

Men hjelpen kom fort, og den kom fra alle kanter.
Allerede på ettermiddagen dagen etter brannatta, kom amtmann Alexander Kielland med d/s "Rauma" fra Molde, fullastet med "levnetsmidler", som byhistoriker Kristian Bugge skreiv i si byhistorie i 1923. Og fra keiser Wilhelms Tyskland kom det skip fullasta med helsepersonell, ulltepper, klær, brakkemateriell - og mat. Det var panserkrysseren "Prinz Heinrich", det var "Phønicia", "Weimar" og  "Niobe".

Ålesunderne fikk ros for oppførselen sin når varene skulle deles ut. Fiskeridirektør dr.Hjort, som organiserte dette arbeidet, skreiv til byfogden at han og medarbeiderne hans var "særlig takknemmelige for at befolkningen viste os den store tillid at støtte os ved sin sindige optræden, så at det blev mulig i disse hårde nødens dage at gjennemføre en planmæssig ordning ved utdelingen. Kun den som har gjennemlevet disse dage vil forstå hvilken selvbeherskelse befolkningen har vist."



Matkø i Kirkegata ved Latinskolen, 1904. Aalesunds Museum


Amtmann Kielland sjøl sørget for at det ble oppretta suppekjøkken i byen, der folk kunne få seg varm mat. Fra sin egen og andre rikmannsfamilier i Stavanger kjente Kielland de innholdsrike måltider, med mange retter og velfylte glass, måltider som var forbeholdt de få og velstående. I Kiellandfamiliens bibliotek fantes det til og med ei håndskrevet kokebok fra 1700-tallets rike private kjøkkener.
Virkeligheten i brannruinene i Ålesund var en ganske annen. Men jeg vil tro at gleden over ei varm suppe var minst like stor i Ålesund i 1904 som over lammekjøtt og harestek i 1700-tallets Stavanger. Hva suppa var kokt på, vet jeg ikke. Men typen kan ikke ha vært noe anna enn brennsnut! Hvordan de kokte den for 100 år siden? Jeg får konsultere Henriette Schønberg Erkens kokebok, som vanlig, selv om den riktignok kom ut 15år seinere. Ingrediensene i hennes "Brændesnute" er følgende:

80 gr. smør

60 gr. hvetemel

1 selleri

1 liten kaalrabi

3 gulerøtter

1/4 l. poteter

1 spiseske persille

2 l. kjøtkraft

1 l.vand

1 teske eddik

1 knivsod sukker



Det var vel gjerne en mer nøktern variant som ble servert i brannruinene, men uansett: ei god, varm og nærende suppe på en kald januardag er ikke å forakte i 2011 heller! Vel bekomme.

Gresskar: digg!

Digg eller dæng, knask eller knep - i morgen er det Halloween!
Noen flinke folk lager Halloween-lykter av egenproduserte gresskar, vi andre tyr til nærmeste Kiwi-butikk. Det er gjerne Halloween-feiringa i USA vi tenker først på, når vi  skjærer ut nifse grimaser i skallet og lager lykter her hjemme også. Dette er en gammel tradisjon som kom til USA med irske innvandrere.
Mer om Halloween og historien om Jack O' Lantern, mannen med gresskarlykta, finner du her .

Men gresskar kan brukes til så mye. Det kan syltes, og det kan brukes til supper og stuinger. Den eldste oppskriften jeg kjenner til, skriver seg fra Hildegard av Bingen, tysk abedisse i middelalderens Tyskland. Hun er kjent bl.a. for sin bruk av urter og planter i medisin og mat. Her får du en oppskrift tilpasset vår tid:

SYLTA GRESSKAR ETTER HILDEGARD

2,5dl vineddik

0,5dl vann

750g sukker

5-6 nellik

2 kanelstenger

Skjær ut innmaten i gresskaret og kutt den i terninger. Legg dem i ei krukke og hell over vann og halvparten av eddiken. La dette stå over natta. Bland væsken som har dannet seg i krukka med resten av eddiken, sukker, nellik og kanel. Kok det opp, legg gresskarbitene i, og kok til det er mørt.

I mormors kokebok, Henriette Schønberg Erkens "Stor kokebok" fra 1914, finner vi denne:

GRÆSKARSMØR

Har man med et rundt jern stukket ut "potetes-kuler" av et græskar og syltet dem paa vanlig maate, har man meget godt av græskaret igjen. Den utstikningen er nemlig uøkonomisk, den tar sig godt ut paa et par glas til selskapsbruk. Det tiloversblevne benyttes saaledes: skjær det smaat op og kok det under omrøren ganske mørt. Vei det nu og ta akkurat halvt saa meget sukker; smaakok det en halv time og tilsæt efter smak enten citron eller ingefær. Bruk da citronsyre eller et stykke hel ingefær, som koker med.