Viser innlegg med etiketten Sivert aarflot. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Sivert aarflot. Vis alle innlegg

torsdag 2. juni 2011

Dugnad i urtehagen

Tone og Kristin fjerner timian og rensker isop. Sneglen fikk kaffe, men bidro ellers lite.
Foto: Karin Hauge Krogen

For nøyaktig 200 år siden skriver vår venn Sivert Aarflot (Landets lykke: om poteter og humle)  dette om været på Sunnmøre: "Liden Varme, kun 4 til 6 Grader. Færsk Sne lagdes paa vore Fieldtoppe..."
En mager trøst, men vel vitende om at det altså faktisk kunne vært verre, slo vi til innimellom regnbygene her om dagen og gjennomførte årets vårdugnad i urtehagen! Tre maurflittige damer i tre timer var det som skulle til for å gjøre hagen fri for ugras og klar for nye utplantinger. Den treige lille sneglen som meldte seg på til kaffepause, var på ingen måte i godt selskap, for her gikk det unna. Takk for innsatsen!

Urtebed med reinfann og bjørnerot, hjertensfryd og valurt, løpstikke og malurt, 
- men ingen timian.

Vinteren har forsynt seg grådig av plantene i år, og våren kom seint. Samtlige timianplanter har strøket med, og det er ille, for timian er en av de plantene som var mest brukt på Sunnmøre før i tida, både som krydder og medisin. Så vanlig og selvskreven var den i maten, at den mange steder bare ble kalt "pølsekrydde". Men timianens bidrag til slaktevarene var ikke bare den gode smaken: timian inneholder stoffet thymol, en desinfiserende ingrediens, som nok har påvirket holdbarheten. Og det var jo et poeng i tida før kjøleskap og fryseboks.

I folkemedisinen ble timian brukt mot infeksjoner i luftveiene, mens de gamle middelaldermunkene mente den hadde virkning mot såvel tømmermenn som tungsinn. Dessuten kunne timian brukes til å røyke ut onde ånder, og dermed beskytte gravide kvinner som var ei viktig målgruppe for slike farligheter. Alt i alt en både nyttig og velsmakende urt, og dermed en liten, men ikke uvesentlig del av den sunnmørske kulturhistoria. Så dette tomrommet i urtehagen må fylles!

lørdag 9. april 2011

Rimfrossen og koldsnerpet

Våren har latt vente på seg i urtehagen i år. Surt og kaldt er det, og jorda er på ingen måte klar for noen som helst form for samhandling med spade og grev.
Litt trøst da, at april har vært kjølig før i tida også. I følge Sivert Aarflot (lensmann i Volda, gardbruker, boktrykker etc.etc.) var jorda både rimfrossen og kald på Sunnmøre for et par hundreår siden. Men han vet å utnytte frosten, og kommer med følgende råd i Norsk Landboeblad No14, 6.april 1811:

"-Paa saa mange Steder, som i denne Aarets Tid Agergiødselen skal udkiøres for Pløiningen, og der, som for Nærværende, ikke gives Sneeføre, er det bedst at kiøre i Morgenstunden, naar Jorden, som oftest, er rimfrossen eller koldsnerpet. Hestene trættes ei heller saa meget da, som i en varmere Tid paa Dagen. Paapasselige Landboere lader derfor Hestene faae noget i Otter at æde, og omtrent Kl. 4 begynder at kiøre den førs i muldig Vand med Sand eller Sandblandet Jord, og i stenig eller Aurbund med god Muldte Økt, hviler igien fra Kl. 6 til 7, og derfra igien kiøres til Kl. 9, siden til Middag, og efter Middag hviles oftest 2 Timer og kiøres i ? Øktet, naar Jorden er blød og opvarmet af Middagssolen. Ved slige Leiligheder tages og tidligt Aftenroe baade for Folk og Dyr, at kunne være des muntrere i en for Arbeidets Fortgang nyttigere Morgenstund."

Med andre ord: Morgenstund har gull i munn, bevar munterheten - og vær snill mot dyra!

HEGG, RABARBRA, SKJØRBUKSURT

Og mens vi venter på den heftige, grogrønne våren, kan vi jo glede oss over det som er og det vi har i vente. Jeg gler meg til  å dele det som etter hvert spirer og gror i urtehagen med dere. God vår!

søndag 20. mars 2011

-inn i hampen!



Cannabis Sativa. Håndkolorert plansje
av Johann Wilhelm Weinmann, 1700-tallet
 Det fins et museum for alt. I Berlin ligger hamp-museet, i Nikolaiviertel, en bedagelig rusletur unna storhetene på Museumsøya.
Her finner du alt du trodde du visste om denne omdiskuterte planten, og vel så det,  "vorurteilsfrei und objektiv" framstilt, "-ohne Verharmlosung oder Hysterie", som det heter i brosjyren.
Og i museumsbutikken kan du kjøpe både hampedrops, hasjpiper og hampefrø til brødbaksten.



Hamp på museum, hamp i Praha, hamp på museumsbillett
  
Det viser seg at hamp er en av de eldste kulturplantene vi har, og når Osebergdronninga på 800-tallet hadde hampefrø med seg i skipet sitt på veg til dødsriket, var det ikke for å sikre seg en rev i det hinsidige. Neida. Den hampen skulle nok brukes til å lage mat eller klær av, for med sine oljerike frø og slitesterke fibre er det som nytteplante hampen har vært dyrka her i landet.

Denne planten, som i dag mest er kjent som råvare for hasj og marihuana, har hatt atskillig mer prosaiske bruksområder opp gjennom tidene. I våre dager f.eks. som tettemateriale -rørleggerstry- i gjenga rør før rørleggertapen kom på banen.

Det fins flere arter, den med psykoaktive stoff er Cannabis indica, mens fetteren Cannabis sativa er den veloppdragne nytteveksten. Ikke desto mindre er det nå totalforbud i Norge mot å dyrke hamp, uansett type. Men slik har det ikke alltid vært.

torsdag 10. juni 2010

At anlegge et Svømmende Blomsterbeed paa en Fiske Dam



Vidieqviste flettes løst tilsamen i hvad Figur man vil. I hver Aabning sætter en Svibel af mangslags Blomster som man vil, og leg paa en Dam.

Sex Sneese Konsth-Stykker, anden Samling, nr.19, av Sivert Aarflot.

På denne grogrønne junikvelden tar jeg en tur tilbake til 1700-tallet og planter en blå akeleie i Sivert Aarflots "svømmende Blomsterbeed".