Lusblomster, kaffeerstatning og potetskrell

I disse dager for 67 år siden endte 2.verdenskrig. Langsomt vendte hverdagen tilbake til det normale, men det var knapphet på mange varer i lang tid. Kaffe, for eksempel, var luksus. Så det var nok slik at folk fortsatt måtte klare seg med kaffeerstatning, og drøye den både med det ene og det andre.



Vondt smakte det, men designen var upåklagelig.


Her er en oppskrift fra Morgenbladet våren 1942, da det enda var noen lange krigsår igjen.

Nogen måter å bruke løvetann på.
Som tilsetning i kaffe-erstatning: Vask og skrubb røttene. Tørk dem. Knus eller mal. Brun pulveret på varm panne til det er så brunt som varm kaffe. Løvetann alene gir bitter "kaffe". Bruk den helst med f.eks. en blanding av skrell av kokte poteter, sukkerbeter og med en liten tilsetning av eikenøtter eller sikorirøtter.

Smakte vel ikke akurat cappuccino, dette her, vil jeg tro.
Overskriften tyder forresten på at kaffe ikke var det eneste  løvetann - eller lusblomster, som vi kaller dem i Ålesund, kunne brukes til. Men klippet fra Morgenbladet forteller ikke mer, og ikke vet jeg, bortsett fra at blada kan brukes i salat og blomstene i vin. Te, kanskje?



Lusblomsten - avskydd ugras, men en av de gladeste blomstene jeg vet om :)

Kappelau lau lau
Derimot var lusblomstene brukbare til mye rart for ungene før i tida. "Kappelau lau lau kappelyngen lau" sang ungene i Herøy og marsjerte i veg med den kløyvde lusblomststilken i munnen. Det var om å gjøre å lage de fineste krusedullene ved hjelp av spytt og tunga.

I Syvde sang de "Kappilaup kappilaup laup ihop til ein gullring". Om trent det samme gjorde unger langs heile Nordvestlandet og i Nord-Gudbrandsdalen, når de ikke fletta kranser av de gullgule lusblomstene, blåste de hvite "fallskjermene" utover eller konkurrerte om å knipse knoppene lengst mulig. Og de groveste stilkene kunne bli fine fløyter.
Nytteplante? Klart!

Det er Ove Arbo Høeg som forteller om kappelau-leiken i boka "Planter og tradisjon".

Alf Prøysen synger koselig om "Den første løvetann", men etter sterke oppfordringer lar jeg Stones få synge løvetannsangen sin i stedet. Be my guest!