Humle, einer, malt og gjær

Humle, einer, malt og gjær - kanskje ikke det de fleste forbinder med jula? Men legger vi til mange liter vann og ei rimelig lang arbeidsøkt, begynner det kanskje å ligne på noe. For da snakker vi om en av de eldste juletradisjonene våre, som til og med var lovpålagt: brygging av juleøl. Og i disse dager var det siste sjanse til å brygge til jul. Tomas brygges dag var 21.desember, og da skulle jobben være gjort.



"Godt Øl er ikke allene en sund, nærende og behagelig Drik; det er tillige den eneste, som Beboerne af de nordlige Lande kunne have i tilbørlig Mængde og Godhed." Anviisning for Land-Almuen til at brygge Øl. Professor E. Olufsen priser ølet som drikk i Norden, men ser et klart forbedringspotensiale. I 1812 gir han ut dette lille heftet om saken.


Ragnhild på Blomberg
Før i tida var det til jul og til slåtten de brygga øl. Voksende måne og flo sjø var viktig for å få godt og drygt øl. Det sterkeste ølet var juleølet, i slåtten var øl tørstedrikk.
Brygging ble gjerne sett på som mannsarbeid, men ikke bare: på 1800-tallet dreiv Ragnhild og Sylfest garden Blomberg i Storfjorden på Sunnmøre. Særlig Ragnhild var kjent som en dyktig ølbrygger. Det heter seg at mange som rodde inn fjorden, la omvegen om Blomberg i håp om at gardsfolket skulle be dem inn for å høre nytt og kanskje by på det velsmakende brygget.

Malt, humle og einerlog
Til godt øl trengte de god malt, og einerlog, humle og gjær.
Malt er byggkorn som er "melta", dvs fukta og lagt til spiring. Når spiringa var kommet langt nok, ble maltet tørka, gjerne i ei tørkestove slik som denne på Sunnmøre Museum. Den er fra begynnelsen av 1800-tallet, og kommer fra Storvik i Ørskog.

Humle regulerer gjæringsprosessen, virker konserverende, og setter smak på ølet. Langt inn i vår tid vokste det humleplanter i gardshagene på Sunnmøre. Men ingen garder var sjølforsynte med alt de trengte, så sunnmøringene kjøpte med seg både humle og malt fra Bergen og Trondheim, eller fra handelsstedene langs sunnmørskysten før Ålesund ble by i 1848. Det beste bygget kom fra Odessa, og humla kunne komme langveis fra, den også.
Einer var de sjølforsynte med. Einerlog er vann kokt med einer. Lågen var viktig både som ingrediens i ølet, og for å desinfisere bryggekara. Og det var viktig, for var det den minste rest av fremmede bakterier i bryggeutstyret, for eksempel fra surna melk, kunne en risikere at ølet ble surt. Og surt øl var flaut for bryggeren, og dessuten sløsing med kostbart malt.

Pors

- en sckreckelig Ølsiuge oc Hofvetwerck
Andre urter, som pors og røllik, kunne tilsettes ølet for å gi smak og styrke. Pors-ølet ga en voldsom rus som gjorde folk kranglete og voldelige. Vikingene hadde pors i mjøden sin, kanskje med samme hensikt?
Men bakrusen etter en kveld med pors-øl var heller ikke å spøke med. I Danmark skriver den lærde Simon Paulli på 1600-tallet:  ".. en sckreckelig Ølsiuge oc Hofvetwerck foraarsager det hos dennem som icke ere vandte derved."
Røllik kaltes ølkung i Sunnylven på Sunnmøre, og ble brukt for å få sterkt øl, heter det.

Lovfesta ølbrygging
Det var Håkon den gode som lovfesta at jula skulle begynne på samme tid som hos kristne folk. Han var konge i Norge fra 933 til 961. I sagaen om han skriver Snorre at kongen befalte at  "..hver mann skulle holde øl av ett mål malt, eller også legge bøter, og helg skulle holdes så lenge ølet varte."

Til árs ok fridar
I gammel tid ble ølet viet de gamle gudene: de drakk Odins skål for seier og makt til kongen, deretter Frøys skål for godt år, god avling og fred - "til  árs ok fridar". Brages skål var en helteskål der en ofte ga løfter om storverk. Noen drakk også en skål til minne om døde og hauglagte frender.
I middelalderen var det en kristenplikt å brygge øl. Den som brøt loven og unnlot å brygge, kunne risikere å miste både gard og grunn. Gulatingsloven sier at juleølet skal signes til Krist og Sankta Maria, til godt år og fred, - "til  árs ok fridar". Så folk skålte med samme fromme ønske, bare gudene var nye.

Og den skålen slutter jeg meg til: for godt år, for fred, for vennskap og kjærlighet. GOD JUL!