Dumpesesong

November og de to første ukene i desember er en av de to store "bli dumpet av kjæresten"-tidene i året, skriver Morgenbladet, og viser til en graf basert på informasjonen folk gir om statusen sin på Facebook.
Ikke stort å gjøre med det, eller...?

Vel, i urtehagen finnes det hjelp for det meste. Mynte, for eksempel, kan brukes til mye mer enn en tekopp ved leggetid.



Eplemynte, med ung peppermynte

i bakgrunnen og et par krusmyntestilker

på rømmen innimellom.

 Det finnes mengder av myntearter, og de sprer seg uhemma med utløperne sine der de ser sitt snitt til det blant sakesløse sommerblomster.
Jeg har ikke riktig funnet ut enda om sunnmøringene dyrka mynte i hagene sine før i tida, men i min egen hage har jeg samla på meg noen: eplemynte, grønnmynte, peppermynte, kattemynte og krusmynte. Alle har de si historie som går tusenvis av år tilbake i tid, unntatt en: peppermynte. Peppermynten er ei krysning mellom to arter. Som bastard kan den bare formeres med utløpere eller stiklinger, så dermed stammer alle peppermyntearter i dag fra krysninga som dukka fram i dr. Eale's hage i Hertforshire i England på slutten av 1600-tallet, sånn om trent på Shakespeare's tid.
Og siden da har mint jelly vært en fast følgesvenn til  fåresteken i det engelske kjøkkenet.









William Shakespeare før eller etter

et bedre måltid med fårestek og myntegele.

 

Her får du en oppskrift på mintgele fra TINE:

½ dl friske mynteblader (tett pakket sammen)

6 dl vann

750 g sukker

3 ss sitronsaft

½ flaske certo

evt.3 ts grønn konditorfarge

Varm langsomt opp mynteblad og vann og la det koke i 2 minutter. Ta gryta til side og la blada trekke i vannet og under lokk ca. 10 minutter.

Sil fra saften og ha den tilbake i gryta. Rør inn sukker litt om gangen til alt er oppløst. Tilsett sitronsaft og evt konditorfarge til fargen er pent grønn. Ha i Certo. La alt koke opp, ta av plata og skum godt. Fyll på rene små glass eller krukker og sett på lokk.



Pastiller og tyggis - sjekk peppermynteblada i hjørna!

 Mynte har vært brukt i te, på sprit, i vin og med honning som ormemiddel og krydderurt, mot ørepine og hundebitt. Kvinnene i antikkens Roma tygde mynte for ikke å bli avslørt for ulovlig inntak av berusende drikker, og fremdeles er det smaken av mynte vi kjenner i tannpasta og tyggegummi som skal gi oss "frisk pust". Mentolen i mynte har en mild desinfiserende effekt, og kan bekjempe mindre infeksjoner. Ikke så dumt nå når forkjølelsestida er i anmarsj.

I riktig gamle dager var det krusmynte som ble sett på som mest effektiv,  før den kraftigere peppermynten kom på banen noen hundre år seinere.

 Kom ljuva krusmynta, kom hjärtansfröjd...

Men tilbake til utgangspunktet: råd når kjæresten slår opp i november.



Da jeg var lita, fantes det noen peppermyntedrops som var så digre at vi nesten mista taleevna når vi stabla dem inn i munnen. De var rosa eller hvite (jeg gikk alltid for de rosa), og var støpt med bokstaver på seg som forma utsagn av typen "Møt meg i porten" og "Jeg elsker deg". At disse dropsa med de småkokette innskriftene hadde myntesmak, kan ha en eldre opprinnelse enn vi tenker over. Hør bare:



Den gamle svenske visa "Uti vår hage" har et refreng der det nevnes mange kjente helbredende og magiske urter: blant annet salvie, krusmynte og hjertensfryd (sitronmelisse).  Alle disse hører med i oppskrifter og besvergelser som har med hjertet, forelskelse og hjertesorg å gjøre. Og her er altså mynte en ingrediens. Så tygg i vei!

Men det beste rådet har kanskje dansken Simon Paulli (han skreiv forresten floraen "Flora Danica" for Christian IV på 1600-tallet). Han anbefaler en akevitt framstilt med krusmynte til "Piger som ere siuge for Mand."

Går vi til dagens akevittforhandler, er nok myntelikør det nærmeste vi kommer, en "-meget søt likør preget av peppermynte, med hint av anis og sitrus."  Men tar vi en tur til nærmeste bar, kan vi få både den amerikanske Mint julep og den cubanske Mojito; - drinker der frisk mynte er en vesentlig ingrediens.

Og skulle det bli for mange myntedrinker, så fins det råd for det også: på 1200-tallet skriver presten Henrik Harpestreng blant anna at mynte har den "dyden" at om man drikker den kokt med vin om morgenen, så blir man ikke beruset av noen drikke den dagen...